Foto: Christin Oldebråten

Eventyrlig friår i fjellet med familien

Vi hadde tenkt på det lenge. Hva om vi bare ble på fjellet? 

Av: Christin Oldebråten. Christin er Mammut-ambassadør og erfaren turentusiast. Nå deler hun sine beste tips og råd på gsport.no

I en gammel seter, der myk østlandsnatur møter det ville vest, henger klatreutstyret til pynt under taket. Utenfor ligger snøen meterhøy og vinduene er halvveis nedsnødd etter nattens storm. Vannhullet i bekken holdes oppe under lokket på en kulegrill som snøen føyker over i løpet av natta. For å komme til utedassen må du foreta en eksotisk mini-ekspedisjon gjennom en igloo-tunell av pent danderte snøblokker. Sola er på vei opp og kaster et gyllent skjær over tunet hvor reven nettopp har tasset over nysnøen.

Nila (5) har nettopp spist frokost, pusset tenner, sekken er pakket og yttertøy, hjelm og slalombriller er på. Hun tramper ut på tunet, legger slalomskia på bakken og sparker seg inn i bindingen.

Pappa, jeg er klar!

Bjørn kobler på fjellpulken og sammen farer de nedover fjellsiden til Åsvang fjellbarnehage. Her får Nila leke og ha det gøy med andre barn fra bygda tre dager i uka. I ferier og annenhver helg kommer også storesøster Vilde (15) på besøk. Nila trives veldig godt i barnehagen; allerede første dag ble hun og Lene gode venner.

Jeg tar på randonee-skia og møter Bjørn halvveis oppe i fjellsiden. Sammen går vi til topps på "Kiletind" og nyter utsikten. Vi trenger ikke si så mye, det er deilig å bare være ute på tur sammen. Snart kribler det av lykke når jeg svinger i puddersnø nedover fjellsiden til barnehagen. For en følelse! Etter en matbit går Nila og jeg de 300 høydemeterne opp til hytta. Hvis været eller dagsformen ikke er på topp, får hun sitte i pulken opp bakkene. 

 

 

Dette året skal være lystbetont, uten press og mas. Vi ønsket å lære Nila å bli glad i naturen. Hun skal føle seg trygg og oppleve mestring. Derfor foregår alle uteaktiviteter på hennes premisser, og med gode sikkerhetsmarginer.

Vel hjemme i hytta er middagen klar. I vedovnen brenner store kubber som varmer opp kjelen med badevann. Snart stikker to ben rett til værs fra den røde balja foran ovnen og jeg øser vann over den vesle barnekroppen. Hun sovner god, mett og trett med røde kinn i køyesenga. Bjørn og jeg skotter ut av vinduene. Fullmåne! Vi tasser ut på tunet med soveposer og vindsekk. Stjernene funkler og hvite fjelltopper lyser mot oss. I det øynene glir igjen tenker jeg: "I morra er det en ny dag på fjellet. Vi styrer tiden og kan gjøre akkurat som vi vil. Vi skal ikke hjem".

Hamsterhjul og logistikk
Når du fryser på beina og snubler over en lys levende varmeovn plassert i en vindsekk midt i fjellet – ja, da har du en win-win-situasjon. Etter at jeg traff Bjørn på Smørstabbreen, fortsatte vi å gå turer sammen. Etter hvert leide vi oss hytte i Vang for å få lettere tilgang til Jotunheimen.

Som så mange andre befant vi oss i "hamsterhjulet" i Oslo. Bjørn jobbet med IT i Storebrand og jeg jobbet med nettsider i KLP. Hverdagene handlet mye om logistikk og ukeplaner, spesielt etter at Nila kom til verden. Hvem leverer i barnehagen på mandager? Hvem henter på tirsdager? Alt var plottet inn: Bjørns fotballtreninger og mine klatreøkter. Det var utfordrende å finne nok tid til hverandre, natur og friluftsliv. Vi drømte stadig om hytta, fjellet, mer kvalitetstid sammen og det enkle livet uten stress, støy og mas. 

Hopp i det! Drit i potteplantene.
Barn er mye mer fleksible enn oss voksne. Så unnskyldningen om at ungen vil ta skade av et år borte fra vennene i gata, duger ikke. Det er først underveis og i etterkant at barna skjønner hvor bra det er å få nye venner og oppleve nye ting. Det er vi foreldre som må vise vei og lære barna at verden er stor og full av muligheter.

Etter mange tanker, samtaler, plusser og minuser på budsjettet, bestemte vi oss bare. Dette året skulle være en investering i Nila og et avbrekk i hverdagen hvor vi hadde full frihet til å leve dagene slik vi selv ønsket. Permisjonen ble innvilget. Men vi var enige om at dersom den ikke ble det, skulle vi si opp jobbene våre og gjennomføre uansett.

Rekkehuset ble leid ut og vi tok Nila (5) ut av barnehagen. Bjørn skrev på Facebook: "Du kommer ikke over avgrunnen med to korte steg. Du må ta sats og kline til!". Vi gav f... i potteplantene, hoppet i bilen og dro av sted. Da den første søndagen kom, gikk det for alvor opp for oss at vi ikke skulle pakke sammen på hytta og dra hjem. Vi kunne bare la dagene komme, la været komme, la vinden, sola, skyene og snøen bare komme og gå. Det var en fantastisk følelse. "Vær til stede her og nå", skrev jeg på en lapp ved utgangsdøra.

Teller gyldne øyeblikk
"Mange reflekterer for lite over sitt eget liv, eller begynner med det for sent", skrev Arne Næss. Friåret i fjellet lærte oss enda mer om hva vi trenger for å ha det bra – hver for oss og sammen som familie. Før handlet turene våre mer om prestasjon, tid og toppvarder. Vi elsker fremdeles topper, men nå har vi mer ro inni oss og nyter mer. "Full score" er når vi får være i bevegelse ute lenge - helst fra sola stiger til månen kommer opp. Turen er ikke mislykket selv om toppen ikke nås. Vi teller nemlig gyldne øyeblikk underveis. For hver tur blir vi enda rikere. 

Lev enkelt. Ha kun det du trenger. 
Året i fjellet lærte oss å leve enkelt. Det er så lite man egentlig trenger for å ha det bra: Luft, vann, mat, varme, kjærlighet, fred i sjelen og turutstyr som funker. Du kommer veldig langt med det. Vi har forlengst flyttet tilbake til Ellingsrud, men nå er rekkehuset døpt om til "hytta i Østmarka". Det føles bedre sånn. Så ofte vi kan reiser vi til fjells, men i hverdagen koser vi oss på tur i skog og mark med bål og overnatting under åpen himmel. Vi prøver å leve enda enklere nå enn før friåret startet. "Hytta" inneholder det vi verdsetter og trenger aller mest, nemlig hverandre, gode minner fra fine turer, turutstyr og Nilas hamster, katt og stæsj.

Vi har bare det utstyret vi trenger og syns funker bra på tur. I den forbindelse deler vi gjerne tips og tanker om utstyr og friluftsliv med andre. Det er dumt både for miljøet og lommeboka når man kjøper utstyr som ikke duger.

Det er forskjell på å rydde skikkelig og "flytte rundt på ting". Tøm skap og loft for ting du ikke trenger. Selg unna på Finn.no og gi til loppemarkeder, skoler og barnehager.

Kjøp kvalitet som holder og ta vare på det du har. Når du slipper å ta mange kompliserte valg, går det kjapt å pakke sekken. 

Turer til inntekt for klinikk og skole i Uganda
Vi liker å ha med folk på tur, både høyt til fjells og i skog og mark. Det er inspirerende å se store og små mestre og gjøre ting de kanskje ikke hadde trodd de klarte på forhånd. Turene er gratis, men de som ønsker det er velkomne til å støtte hjembygda mi som ligger på 1800 meters høyde i Månefjellene i Uganda. Her driver vi klinikk og skole på dugnad med 0 kr til administrasjon. Se mitandi.com 

Gjennomfør drømmene! Det er ikke tanken som teller.
Randi Skaug skriver at "Kongefølelsen" handler om å ha det bra og gjøre hver dag til en god dag. Når man samler gyldne øyeblikk underveis, dukker Kongefølelsen opp støtt og stadig, og derfor har vi det stort sett har det bra innabords. Energioverskuddet bruker vi til å planlegge og gjennomføre små og store drømmer. Det er ikke tanken som teller.

Det handler om å ta grep for å forenkle hverdagen. Kutte ut alt som suger energi og bruke tiden på det som betyr noe. Det er faktisk veldig lite du må. Hvorfor ikke ta ut litt "pensjonisttid" nå mens du fremdeles er ung og sprek? Tegn en tidslinje på et hvitt ark. Hvor gammel er du om 10 år? Hvilke muligheter har du i ulike faser av livet? Alt er mulig, fremtiden er åpen. Lag en plan og sørg for god timing. Og så gjør du det. 99 % gjennomtenkt får holde.

Vet du ikke hva du drømmer om? Tenk på hva som får hjertet ditt til å banke litt fortere. Kanskje dukker det opp noen drømmer da?

Se også:
• Pakkeliste for overnattingstur
• Fine sommerturer
Ut på tur med blide, motiverte barn
• Facebook: Eventyrlige år
• Instagram: @christinden
• Klinikk og skole i Månefjellene, Uganda: mitandi.com